Billige kompresjonsdrivere pleier jo generelt å ha mye grums, men 2" er kanskje værre også i nedre diskantområdet enn de mindre. Imidlertid opplever jeg nok svakheten på 2" komresjonsdrivere sterkere når det kommer til området 10-20kHz. Det er jo kun en håndfull modeller på markedet som faktisk klarer 20KHz.
Nok om det, den fine balansen mellom detaljering og hardhet er ikke enkel, men en ting har jeg reflektert over, og synes det er verdt å merke seg:
Når man tar opp med mikrofon er avstanden ganske bestemmende for lyden. Opptaket av en vokal foregår veldig nær mikrofonen ved de aller fleste livefremførelser, og det gjør at den delative avstanden til en del lyder ikke blir lik. Når man måler frekvensgangen er det ganske tydelig at denne endrer seg med avstanden, og det gjelder ikke bare for bassen selv om det er den det i størst grad slår ut på. Når man skal ha med detaljeringen i en vokal forsøker man gjerne å få med presensområdet, men dette genereres på to ulike plasser i munnen, og det varierer noe fra artist til artist.
Mange kvinner har en tendens til å generere S og T på fortenna mens en del mannlige vokaler gjerne genererer den litt lenger opp i ganen. Dette gir en avstandsforskjell, en retningsforskjell på luften som kommer ut, og ikke minst en stor mengdeforskjell i luften som kommer ut. (Dette setter vel de profilerte homsers åpenbart bevisste lesbing litt i et rart lys dog
)
P dannes alltid på leppene og kommer sånn sett nærmest mikrofonen. Her konkurere de høye frekvensene med trykkbølgen.
F synges også på to måter, men gjerne ikke enten eller. Noen F-lyder synges ca midt på underleppa, mens andre fordeles ut mot sidene. Dette varierer selvsagt fra artist til artist, men det varierer også med bokstavkombinasjonene. Forsøk å si "ofte" og "flesk" (flesk på sies på tjukk bygdeøstlandsk) og merk forskjellen på hvor F-lyden dannes. I naturlige omgivelser høres dette nesten likt ut, mens i en vokalmikrofon 10mm fra leppene høres som regel ikke dette likt ut.
Det som imidlertid skaper det største problemet slik jeg ser det er halslydene som ligger i samme frekvensområdet. Disse befinner seg ca 15cm lenger fra mikrofonen. Dette er ikke langt, men vi snakker om et forhold 1/16 på 10mm mikrofonavstand. Når vi hører et annet menneske på 2 meters avstand er forholdet 1/1,08, hvilket ikke akkurat er sammenliknbart.
Dette blir jo vanligvis løst med at man forsøker å løfte de frekvensene som er minst sensitive for F, P, S, T osv slik at man kan plukke opp flere overtoner fra halsen. Resultatet blir et kompromiss, og større mikrofonavstand er absolutt ikke alltid å foretrekke. Imidlertid er det jo åpenbart at SM58 ikke kan passe alle. Den har ikke bare mye loudness, men den har også en relativt fremtredende presens allerede rett over 2kHz.
Så her er mitt bud på den perfekte vokalmic:
Presens og alle andre fokusområder skal være moderate.
Avvik skal være "myke" slik at de lett kan EQ-es bort.
Spredningen skal være smal og jevn nok til at man klarer noe mer mikrofonavstand.
Spredningen innenfor det brukbare området skal være veldig jevn og falle lite i nivå slik at man plukker opp noe bredere enn bare mellom fortenna.
Den skal ikke være veldig pop-sensitiv.
Som utgangspunkt for ulike artister tror jeg det ville være enklere å få til å låte mykt når det skal og hardt når det skal om man vektlegger disse parametrene.
