Enkel økonomi for selvstendig næringsdrivende

Her har dere oppdateringer og nyheter fra bransjen.

Moderatorer: Rune Skramstad, Mads Størkersen

Svar
kristianjohnsen
Active Member
Innlegg: 254
Registrert: 03 okt 2008, 00:24
Kontakt:

Enkel økonomi for selvstendig næringsdrivende

Legg inn av kristianjohnsen »

Jeg er usikker på om dette er riktig sted å legge inn denne tråden, men moderatorene kan sikkert flytte den om dette er feil sted.

Jeg har over tid veiledet endel ferske selvstendig næringsdrivende som har startet karriæren som freelancere-tekniker for firmaet mitt. Nå har disse rådene og vinkene blitt kondensert ned til en relativt lettfattet mail som kan sendes ut på forespørsel og jeg legger ut en kopi av denne mailen i denne tråden i håp om at noen her kan ha glede av veiledningen.




Firmakonto og privatkonto, hvilke penger brukes på hva?:

Det er helt basic forretningstaktikk å anskaffe en egen konto som er firmakontoen din. Dette trenger ikke være noen spesiell konto, en ekstra vanlig bank-konto holder lenge og er gratis å opprette. U må ha et eget betalingskort tilknyttet denne kontoen. Hvis du synes Kr 300,- i året for et ekstra VISA-kort er dyrt får du sannsynligvis gratis Mastercard i banken. Bare pass på at du ikke bruker firma-Mastercardet til å betale private utgifter.
Det er dette firma-kontonummeret du skal benytte nederst på fakturaene dine slik at kundene dine betaler inn oppgjør dit.

Får du kontant oppgjør en kveld setter du de bare inn på denne firmakontoen i banken/posten/butikken påfølgende mandag.
Unngå å bruke av kontanter du har mottatt fra kunder, sett de i banken først, og betal deretter med kort når du trenger pengene.

Firmakontoen skal aldri benyttes til å betale noen private utgifter: Det som kan betales direkte fra firmakontoen er utstyr og verktøy, musikk, arbeidstøy, forsikring på lager/utstyr, ulykkes/tabbeforsikring til deg som person, mat og overnatting på reiser og liknende.

Privatkontoen bruker du til å betale de ”vanlige” tingene – alt du brukte penger på før du drev firma: Altså husleie og forsikring hjemme der du bor, mat, klær, lommepenger må aldri komme direkte fra firmakontoen.


Når du trenger penger privat overfører du penger TIL privatkontoen din FRA bedriftskontoen din, dette er da lønn "med skatten allerede trukket" og er dine penger til å bruke til personlige utgifter.
Når du jobber som ansatt andre steder i vanlig jobb skal de betale inn lønna di på privatkontoen eller lønnskontoen din – aldri til firmakontoen din.

Følger du disse enkle reglene vil en kontoutskrift være alt du trenger for å hurtig se dine næringsinntekter og utgifter.

Det kan skje den beste at man har tatt ut for mye lønn, man har tømt firmakontoen og plutselig kommer det en firmaregning som må betales. Hvordan løses dette best? IKKE bare betal denne med ”feil” konto. Det er mye mer ryddig å gå inn i nettbanken, overføre tilbake penger fra privatkonto til firmakonto slik at du igjen har nok på firmakontoen – så betaler du firmafakturaen over firmakontoen slik som er riktig.
En annen gang har du glemt å overføre lønn, står på matbutikken og får ikke dratt kortet – og er nødt til å ty til firmakortet for å slippe en flau seanse som involverer å legge alle varene tilbake i hylla. Skjer dette sparer du bare på matkvitteringen, setter deg på nettbanken, overfører lønn til deg selv – og så tilbakebetaler du et beløp tilsvarende akkurat det som står på matkvitteringen tilbake til firmakontoen. Så setter du bankutskriften på denne transaksjonen sammen med matkvitteringen inn i permen din.

Noen ganger må du betale et firmakjøp med kontanter. Dette kan være bomvei, parkering eller liknende på en reise der du må bruke kontanter. Det letteste her er å bruke av private kontanter du har med deg, så overfører du en godtgjøring fra firmakontoen til privatkontoen i forbindelse med at du fører reiseregning (se eget avsnitt).

Noen ganger ønsker du kanskje å kjøpe et instrument du har finnet på Finn.no eller liknende av en privatperson, og vedkommende krever kontant oppgjør. Det mest ryddige her er at du tar ut riktig beløp i minibanken og får selger til å kvittere på at kontantene er mottatt. Jeg pleier å ta utskrift av Finn.no-annonsen og får vedkommende til å kvittere der. På den måten har jeg bevis for at pengene er avlevert samtidig som jeg kan sannsynliggjøre

Stalltips: Det virker ikke så veldig proft å ha diverse bar-regninger fra nattklubber, osv – med tilhørende tilbakeføringer – liggende i firmapermen.



Lønn og skatt, hva tjener jeg egentlig?:

Forskuddskatten som blir skrevet ut er jo basert på de prognoser du gir skattekontoret, det er straks lettere på andre året for da kan du legge fjorårets tall til grunn for beregning. Du vil da få tilsendt en giro pr kvartal som ber deg betale skatten for de neste 3 månedene. Du kan godt betale forskuddskatten med firmakontoen din for det blir jo på en måte som når arbeidsgiveren trekker skatt og betaler inn til myndighetene mens lønna etter skatt overføres til lønnskontoen.

Husk at du som selvstendig næringsdrivende har resultatbasert lønn. I praksis betyr dette at lønna di for 2012 kommer til å være det som er til overs når alt er betalt i 2012. Akkurat i dag er jo det litt vanskelig å vite hvordan ting ser ut 31/12-12, derfor baserer man seg på fjoråret som retningslinje. Det er ikke unormalt at man kanskje har gode måneder og dårlige måneder, har man en god måned kan man naturlig nok ta seg råd til litt mere lønn enn en dårlig måned. Ikke fall for fristelsen til å hele tiden dumpe alt du har inn på privatkontoen: Du kan overføre lønn til deg selv så ofte du selv ønsker. Derfor er det bedre å overføre lite og ofte.

Mange nye selvstendig næringsdrivende sliter litt med å venne seg til konseptet av ”resultatbasert lønn”. De tenker tanker som: ”Hva om jeg overfører mindre lønn til meg selv enn det skatten jeg betaler skulle tilsi – lurer jeg meg selv da?”. Eller: ”Hva om jeg betaler dette over denne kontoen istedenfor denne – kommer jeg bedre ut av det da?” osv. Ikke tenk slik på dette men forhold deg heller til dette enkle regnestykket:

Alt som kom inn på firmakontoen i 2012
- Alle utgifter jeg har hatt ”i inntekts ervervelse” (les: firmautgifter) i 2012
= Resultatet til firmaet i 2012
- Skatt i 2012
= Min lønn utbetalt i 2012

Når man får tenkt seg om innser man at det betyr ikke så mye når på året man fikk inn pengene, mye en måned, ingenting en annen. Det samme gjelder utgiftene, spiller ingen rolle når på året du hadde de, det som betyr noe er summene av inntekter og utgifter i løpet av hele året som helhet.

Hva om jeg betaler for mye skatt/for lite skatt? Dette spiller egentlig ingen rolle, det heller. Om du har betalt alt for mye skatt vil du ha mindre penger tilgjengelig i løpet av året til å bruke som lønn – men du får jo igjen disse pengene av kemneren i forbindelse med skatteoppgjøret over nyttår. Om du har betalt alt for lite skatt har du jo hatt mer penger tilgjengelig mellom fingrene enn du burde i løpet av året. Hvis du ikke har spart disse pengene blir det surt over nyttår, for da får du baksmell.

Trikset er altså å prøve å beregne forskuddskatten slik at du alltid betaler litt mer i skatt enn resultatet ditt tilsier. Problemet med dette er at de endelige tallene først foreligger når året er omme. Hvordan løser du dette? Selv om dette ikke er noe krav så lenge du omsetter for mindre enn 1.000.000,- i året bør du gjøre som proffene og summere opp inntekter og utgifter hver andre måned. Det vanlige er i slutten av februar, april, juli, oktober og desember. Det er ikke noe hokus-pokus sånn sett, du summerer alle fakturaer du har sendt, du summerer alle kvitteringer og mottatt regninger og trekker de tallene fra hverandre. Hvis resultatet tilsier at det du i snitt betaler i skatt pr måned er skivebom ringer du bare kemneren og forklarer dette så får du nye forskuddskattegiroer tilsendt. Du får et mye enklere årsoppgjør også, ettersom du setter sammen tallene fra 6 mindre deloppgjør istedenfor å bla gjennom bilag for et helt år av gangen.

Når det gjelder årsoppgjøret anbefales det sterkt at du bruker en bokfører. Det er ikke realistisk for en stakkars tekniker å skulle vite om alle regler for hvordan selvangivelsen føres, osv. Bruk de kronene på en bokfører og jeg garanterer nesten at vedkommende betaler for seg selv ved å finne skattefradrag du ikke hadde funnet! Spesielt om du ønsker å være momsregistrert og levere momspliktige varer og tjenester finner man seg fort på dypt vann som en skarve tekniker uten økonomiutdannelse.



Reiseregninger, hvilke utgifter godtar staten når jeg reiser i jobben?:

Reiseregningene benyttes også til å føre opp mat og overnatting du trenger mens du reiser i jobben. Man får kun utgiftsført mat dersom man er såpass langt hjemmefra at det ikke er realistisk å ”stikke hjemom” for å spise (les: en annen by) Dessverre tar myndighetene pr i dag IKKE hensyn til at arbeidsdagen er så lang at du ikke realistisk sett kunne ha spist hjemme selv om dersom avstanden ikke var stor nok :(. Parkering og bomvei skrives også på reiseregninger. Man må føre reiseregning selv om man betaler utgiftene fra firmakontoen, hensikten er altså å dokumentere hvorfor du mener at du ikke skal betale skatt på disse tingene. Reiseregning lager du bare i Word, det er en tabell der du skriver hva du har brukt pengene på, hvor du var, når du var der – og reisens formål. Kvitteringene for den aktuelle reisen stifter du enkelt og greit bakpå A4-arket med Word.tabellen på.



Firmabil og transport:

Dersom du ikke har firmabil og du bruker en privat bil til jobb av og til løses dette på følgende måte: Du dekker alle utgifter på bilen med private midler men kan i sluttoppgjøret for året få igjen inntekts-skatten på kjøregodtgjørelse tilsvarende de kilometerne du kjørte i jobben. I praksis betyr dette at du fører en liste over når du har benyttet egen bil på jobb og legger denne i regnskapet. For hver kilometer du har kjørt får du tilbake skatten av Kr. 3,05 (MERK: Du får ikke igjen Kr 3,05 pr km, du slipper å skatte av Kr. 3,05 pr km). Det er et tak på 6000 Km i året (dvs litt over 18.000,- kroner du slipper å skatte av). Hvis du lager deg en tabell i Word og har i døra på bilen skriver du bare i tabellen hver gang du er på jobb med bilen.

Dersom du har privat bil skal utgifter som forsikring eller drivstoff til denne aldri betales med firmakortet – selv om du er på jobboppdrag når du trenger drivstoffet. Privat bil betales 100% over det private, så får du skattelette tilsvarende det du har kjørt (se eget avsnitt over) på slutten av året.

Dersom du eier en egen varebil som kun brukes til jobb betales alle utgifter til denne via firmakortet. Her gjelder egne regler og du får ikke benyttet denne bilen privat i det hele tatt.

Det finnes også en regel som gjør at en bil kan være kombinert privatbil og firmabil. Dette er ikke en spesielt gunstig ordning for eieren avhengig av hvor mye man kjører i næring og privat. Dersom du er nødt til å velge en slik løsning bør du absolutt ta en prat med en bokfører om hvordan du kommer best ut av dette på en lovlig måte. Det greieste for de som har teknikeryrket som ekstrajobb er å føre kjørebok og kreve tilbake skatten på det de har kjørt privatbilen i næring (se eget avsnitt).



Momsplikt og momsfritak, hva er momspliktig og hva er ikke-momspliktig?:

I vår bransje er vi i en særstilling ettersom noen av tjenestene vi leverer er momspliktige og noen ikke er momspliktige. Det er du som selger som er forpliktet til å fakturere på riktig måte, og det er du som må ta straffen om du gjør det feil. Selv om du ikke blir tildelt noen formell straff for mislighold vil det oppleves som en straff dersom du ikke krever inn moms fra kunden på et oppdrag der du burde ha gjort det, og så krever staten inn momspengene fra deg som du burde ha tatt inn fra kunden. Da sitter du med regningen!

Om du gjør en jobb der du kjører lyd for fx et band er det helt klart at det er et ikke-momspliktig oppdrag. Grunnen til dette er at du er delaktig i opptreden til artisten, uten deg ville ikke opptredenen kunne ha skjedd, og du er i så måte en del av det kunstneriske uttrykket til artisten og dermed også ansett som kunstner og jobben du gjør kalles da et honorar for artistisk opptreden. Momsfritt.

Om du er ute på en jobb som ikke er å anse som kunstnerisk; fx bedriftsmøte, åpning av kjøpesenter, osv, osv, er du ikke kunstner, men en tekniker i likhet med en hvilken som helst elektriker eller IT-konsulent, og det skal legges moms på tjenesten. Det samme gjelder for eventuelle installasjonsoppdrag.

Mange oppdrag kommer i gråsonen mellom disse og det er her den enkelte tolker litt frem og tilbake. Det er en kjensgjerning at enkelte aktører tolker loven litt vel langt til fordel for kundene sine slik at de skal slippe å betale moms. Min holdning til dette er at det er fint å holde kundenes utgifter nede, men jeg bryter ikke lover for å oppnå dette. Er du hyret inn av en arrangør til å bygge salgsboder 2 dager før konsertene starter kan du ikke hevde kunstnerisk virksomhet og fakturere uten moms. Dette vil bli som om Ringnes ikke skulle ta moms på ølen de leverer fordi det er levert til ”kunstnerisk aktivitet”…

Selv om du kan samle momspliktige og ikke momspliktige oppdrag på samme faktura er det mye mer ryddig å sende to fakturaer, en for det med moms og en for det uten.




Moms/MVA/merverdiavgift, mine penger, dine penger, statens penger?:

Som du sikkert skjønner, så er de 25% moms du legger til på toppen av fakturaen IKKE dine for å beholde. Du henter de inn fra kunde og sender de bare videre til staten. Du får av og til beholde en andel av de, størrelsen på denne andelen er bestemt av hvor store godkjente utgifter du har. Mao, om du får krav fra staten på moms som tilsvarer ca det du har tatt inn fra kundene betyr dette at bedriften går godt, at du har flere inntekter enn utgifter - et sunnhetstegn mao. Betrakt momspengene hele veien som staten sine og du slipper å gå på en smell. Det er her mange brenner seg, de får det ikke inn grundig nok at de er satt til å forvalte penger som aldri er deres. Med en inntekt på under 1.000.000,- Kr i året slipper du å ta momsoppgjør hver andre måned, men kan nøye deg med en gang i året. Bare husk at dette vil gjøre momskravet desto større når det kommer da det er et helt år "samlet opp", likeledes er det jo dumt å gå rundt å være raka fant og samtidig sitte på en masse oppsparte momspenger som du ikke tør å bruke av selv om en andel av de til slutt vil vise seg å være dine. Derfor kan det være lurt å "gjøre opp status", i alle fall sånn omtrentlig, oftere enn en gang i året selv om det ikke er lovpålagt.

Det som er en utfordring for de av oss som både leverer momspliktige og ikke-momspliktige oppdrag er at momsregnskapet blir noe ekstra komplisert. Dersom et firma kun leverer momspliktige tjenester er det relativt enkelt å balansere inngående moms mot utgående moms: Man sammenlikner bare momsen på alle regninger en har sendt med momsen på alle regninger/kvitteringer en har mottatt. Har du betalt ut mer moms enn du har tatt inn har du til gode hos staten. Har du tatt inn mer enn du har betalt ut skal staten ha noe tilbake fra deg.
Det er like enkelt for de som kun driver med ikke-momspliktige tjenester. Da ser man bare bort fra hele momsaspektet og forholder seg til sluttlinja på alle fakturaer.

Men så var det de av oss som driver ganske utstrakt med både momspliktige og ikke-momspliktige varer og tjenester. Hvordan løser vi det? Vi må i praksis ha to momsregnskap: Øverst i hjørnet på alle kvitteringer og inngående fakturaer noteres det ned om utgiften er til den delen av næringen som er momspliktig, om utgiften er til den ikke-momspliktige delen, eller om utgiften relaterer til begge deler, altså den totale næringsdriften.
Når momsen gjøres opp fungerer det slik at man først summerer opp det man har fakturert (utgående fakturaer) og ser an hvor stor prosentandel av næringsinntekten er momspliktig. Dersom du har 30% momspliktig og 70% ikke-momspliktig inntekt, vil du bruke de samme %-satsene når du regner ut hvor mye du skal betale inn/har til gode.
Med andre ord: Dersom 30% av inntektene dine er momspliktige ”får du igjen” 30% av momsen på utgiftene dine. Å føre dette i regnskap er ikke helt enkelt å gjøre riktig og igjen anbefaler jeg å bruke en bokfører, om ikke annet enn til litt betalt rådgiving dersom du virkelig må snu på kronene i starten.

Det er ikke noen vanskelig slutning å trekke at dersom du planlegger å bare tjene noen småslanter på momspliktig virksomhet kan det være et alternativ å registrere seg for kun ikke-momspliktig virksomhet. De få gangene i året du må jobbe på noe som er momspliktig finnes det som regel en annen løsning på problemet: Fx at et firma som er registrert for momspliktig inntekt fakturerer kunden, så jobber du som ansatt hos de på akkurat det oppdraget. Selv om du vil sitte med noe mindre betalt på de oppdragene vil du spare masse tid og penger på å slippe momsregnskapet. Det gjelder å tenke langsiktig og ikke spare seg til fant!



Til slutt et par råd generelle råd:

Tenk hele tiden på at en vilt fremmed og svært skeptisk revisor eventuelt skal bla gjennom permene dine. Dersom ”lotteriet” trekker ditt nummer ut av en hatt blir du kalt inn til møte hos kemneren for å gå gjennom årsregnskapet ditt. Da hjelper det ikke at ”du trodde det gikk bra”, ”har gjort det slik før”, ”kjenner en som sa at”, ”kunden ønsket”, osv. Det er hva du presenterer der og da i form av permer og papirer som betyr noe for hvordan din bokføring blir vurdert. Man kan i prinsippet skrive akkurat hva man vil i skjemaveldet du sender inn i slutten av året, det er dine papirbevis og din sannsynlig-gjøring av riktigheten av disse papirene som avgjør om det du har skrevet i tabellene blir godtatt eller ikke. Det er du som næringsdrivende som har ansvaret for å sette deg inn i lovverket – og kundene er fullt amnesti til å kreve hva som helst, det er du som må sette grensene for hva som er rett og galt overfor de.

En siste ting mange ikke tenker over før de står der: Dersom du skal søke på et lån i banken ber de deg alltid stikke innom med ”papirene dine”. Hvis du i tillegg til de vanlige tingene som skattekort, osv, drar med deg og legger frem 3-4 tykke permer, sirlig utført med skilleark i forskjellige farger, kontoutskrifter og summeringstabeller virker du veldig proff og ryddig! 

Skaff deg forsikring : Om ikke sykeforsikring eller ulykke/livsforsikring til deg selv så for all del: Ring et forsikringsselskap i morgen og bestill en helt enkel ulykkesforsikring. Det koster helt ned mot Kr. 1.000,- og dekker sykehusopphold , osv til stakkaren i publikum som var uheldig og fikk noe du hadde satt opp over seg. Husk: Du er IKKE en ansatt, selv om et større firma har hyret deg inn. Du er et firma som driver for EGEN regning og risiko. Det er DITT ansvar å forsikre deg mot resultatene av din næringsdrift.


Lykke til! :)


MVH


Kristian W. Johnsen
Lillehammer Lyd og Lys
Tlf: +47 909 17 423
Brukeravatar
Rune Skramstad
Active Member
Innlegg: 156
Registrert: 26 aug 2006, 01:27
Kontakt:

Re: Enkel økonomi for selvstendig næringsdrivende

Legg inn av Rune Skramstad »

Glimrende Kristian, fin oversikt og nyttige råd, sikkert mange som vil ha nytte av dine erfaringer:)
The speakers were made more efficient by hornloading.
ErlendWG
Newbie
Innlegg: 6
Registrert: 01 feb 2012, 20:46
Sted: Trondheim
Kontakt:

Re: Enkel økonomi for selvstendig næringsdrivende

Legg inn av ErlendWG »

Utrolig bra!
Erlend W. Granbo - Showmen.no
Svar